CREAR, jobben min (",)

Jeg vil ikke hjem!

Nå er alt, mer eller mindre, i gjenge. Jeg trives utrolig godt på CREAR - og gleder meg mer og mer for hver dag som går, over å ha fått denne muligheten. Men, det skal sies, veien hit har ikke bare vært enkel..

Første møte med CREAR skremte nok alle tre, men jeg skal snakke for meg selv. Vi var en hel gjeng med voulenteers, altså frivelige arbeidere, som møtte opp på det ene av tre senter som CREAR disponerer - for å få vite mer om hva CREAR står for og gjør. Selvfølgelig var vi de eneste tre som ikke kunne spansk, og vi fikk gleden av å ha en egen oversetter under hele presentasjonen.

CREAR er en slags krysning av SFO og musikkskole - bare gratis - og med en beliggenhet som ikke akkurat gir digresjoner som velstand og penger og biler.. CREAR tilbyr et bredt spekter av aktiviteter - og/eller kun et oppholdsted for alle barn i nabolaget som måtte ønske det.

På informasjonsmøtet fikk jeg inntrykk av at de utdannet disse barna, til selv komme å være lærere - eller ikke minst få muligheten til et stipend; for å komme seg på skole. De viste oss videoer for å illustruere, og jeg må bare si at det er en jeg fikk en vond følelse av at jeg ikke hadde noe å komme med.. Jeg skal prøve å få tak i disse videoene, for nivået kan ikke beskrives med at det var høyt.. det var sensasjonelt.. Jeg fikk selvfølgelig stutret frem at jeg hadde gått drama i 3 år - men jeg angret nesten på at jeg sa det.. De fulgte opp med at; ja, men da kan dere gå inn på de ulike arenane og undervise.........

Inntrykket etter møtet var overveldende. Vi lurte selvfølgelig på om vi hadde tatt oss vann over hodet.. dette var kanskje litt drøyt. Heldigvis skulle vi få noen dager med spanskkurs - før vi kunne begynne - heh, det var nok redningen. Ikke det at da kunne vi prate spansk, men vi kunne fordøye skremselspropagandaen de kunne skilte med på "velkomst-møtet"..

Crear har 3 hoved genre; kunst, dans og drama. Barna kan selv velge om og evt hvilke klasser de vil delta i. Tilbudet er bredt og variert, med 30 ulike klasser i uka. Og etter det jeg har forstått følger de klasser i 1 til 2 måneder, før de kan velge på nytt.

Over følger den nåværende timeplanen for senteret vi har hovedbase. Jeg husker godt første møte med senteret. Vi ble fulgt dit av Lucilia, som er en av våre guider, når det gjelder selve jobben her. Ingen kunne engelsk - og vi ble satt til å klippe noe stæsj som skulle brukes til en slags montasje på skoler i nærområdet. Kjedelig!! Jeg så for meg noen tunge dager - med oss språkløse stuvet bort i et hjørne - for å gjøre det som trengs å gjøre - men som ingen vil. Uten kontakt med folk eller dyr eller ja.. Jeg har jo ikke reist til månen! - Jeg har reist til Argentina!

MEN så kom vendepunktet.. Vi fikk møte Nathalie, eller "Natti", som fremstår som en av lederne på senteret, uten at jeg er helt sikker. Hun kunne fortelle oss om hvordan det egentlig funker.. OG hun kunne litt engelsk.. :) puh.. Vi snakket løst og fast, om hva vi kunne gjøre - siden språket var et problem - og hun er vel kanskje en av de som overbeviste meg om at det ikke er noe problem, men dog en utfordring.

Og ikke minst et par kompiser av meg - som snakket ivei med meg, selv om jeg ikke forstod det spøtt. Mauro til venstre her, er spansklæreren min på sentret;) Han gir aldri opp når jeg ikke forstår.. han skulle hatt betalt.. heh..

Så for å ikke gjøre dette relativt lange bloggeinnlegget lengre for denne gang - så har jeg bare noen få avsluttende ord.

Menneskene og barna her er utrolig åpne, imøtekommende og innkluderende. Vi vurderte etter info-møtet med Crear - og lete etter alternative praksisplasser, for å kunne delta mer, da det fremstod slik at vi ikke fikk mer enn en observatørstatus under oppholdet på Crear. Men vi er her, vi får ha innflytelse på hva vi skal gjøre, vi får delta, komme med innspill og være med på det vi måtte ønske av klasser og fritid. Jeg blir nok på Crear under dette oppholdet. Jeg lærer mye, og nye ting hver dag. Neste uke får vi møte det tredje og siste senteret for første gang, så det blir spennende.

Imorgen er det varietè på senteret. Det gleder vi oss til :)

Takk for kommentarer, det betyr mye å høre fra dere!

Suerte y hasta luego (",)

Hverdagen i BA, travelt!

Etter mye press hjemmefra kommer det endelig en oppdattering. Det gleder meg stort at dere følger meg på min ferd i ponchoens hjemland. Men det er travelt!

Dagene går fort, og at det nesten har gått en måned siden forrige oppdattering er nesten ufattelig. Men det har det faktisk, ser jeg nå.

Vi har valgt å fortsette med spanskkurs, i tillegg til at vi har begynt å jobbe for fullt. Med spanskkurs fra 10-12 og jobbing fra 2 til 8, så går dagen. I tillegg har du all reisingen.......Som jeg har jeg fortelle kort om all reisinga..

For å komme til vært inne på tidligere, så er det ufattelig stort her. Men for å billedliggjøre det enda mere, så skalspanskkurset i tide, må vi reise litt over 9. Vi tar subveien fra samme kvartalet som vi bor, til ca halvveis - for så å gå resten. Når vi er ferdig rundt 12 rekker vi en rask lunsj eller et ærend, før vi må dra til jobb. Da må vi gå tilbake til sub'n - sub'e ned til togstasjonen - for så å ta toget - hoppe på bussen , før vi så er fremme. For du må regne med minst 1 og 1 halv time èn vei. Og dette er til tross for at jobben er like utenfor byen.....

Det tar på mer enn jeg trodde, dette med språket.. Å gå å konsentrere seg om et språk som man ikke egentlig kan, er slitsomt. Men vi lærer noe nytt hver dag, og jo mer jeg føler jeg kan - jo "artiar e de`''.

Jeg skulle gjerne blogget om mye mer, det er så mye å fortelle, som jeg - siden bloggingen har uteblitt - ikke har delt med dere. Men siden jeg nå akter å bli flinkere til å oppdattere - skal jeg isteden for å sjenke dere fulle av inntrykk her og nå - prøve å posjonere det utover. Jeg vil jo ikke skremme leserne heller.

Jeg har det fortsatt veldig, veldig fint. Erfaringen jeg holder på å få, er allerede større en jeg på forhånd hadde turt ( det så ikke helt rett ut tante Ranveig, å tørre (...) er det rett; turt?, en smule språkforvirret) å håpe på. Dette er bra! - alle burde dra ut på praksis, hvis de hadde hatt sjansen.

Jeg lover å komme snart tilbake:) Tenker på dere der hjemme!

ciao