Tur til Iguazu Falls

Nå er jeg tilbake etter en fantastisk fin tur til Iguazu Falls. Vi var 5 stykker som reiste oppover til grensen mot Brasil for å oppleve det gigantiske Iguazu fossefallet. Sammen med meg på turen var Nick, Ragnhild, Ane og Kjersti.
Kilroy travel beskriver det sånn:
Natur så vakker, at den tar pusten fra deg - hvis ikke den høye luftfuktigheten allerede har gjort det. Det venter deg store naturopplevelser, når du besøker Iguazu Falls i Argentina.

Iguazu-vannfallene hører til blant de mest berømte og imponerende fossefall i hele verden. De strekker seg over nærmere 3 km og har en fallhøyde på 70 meter. I gjennomsnitt fosser 5000 tonn vann i sekundet gjennom de 270 vannfallene.

Iguazu Falls ligger på grensen mellom den brasilianske staten Paraná og den argentinske provinsen Misiones i nasjonalparken Iguazu.

Det anbefales å se vannfallene både fra den argentinske siden, hvor de er voldsomme, og fra den brasilianske siden, hvor de er vakre. Overnatt i argentinske Puerto Iguazu ved nasjonalparken, som er en subtropisk regnskog med palmer, bregner, fargerike papegøyer og blomstrende orkidéer.

Klimaet omkring Iguazo-vannfallene er subtropisk med ekstremt høy luftfuktighet, som man bør ta høyde for ved å drikke rikelig.
Vi var der for en helg; ankom sent på fredag, og rakk bare såvidt å smake på øl'en og få oss en svømmetur i bassenget før vi valgte å ta kveld. Vi skulle opp tidlig.
08.15 var det buss ut til Iguazu Falls, på den Argentinske siden. Et skikkelig turistprosjekt, og egentlig ganske fint. Vi tok et lite tog inne i jungelen, og gikk vel totalt 7 km for å se fossefallene. Man kan ikke forestille det seg fra bilder tror jeg ikke, men siden det jo alltid er et spørsmål om de, så limer jeg inn noen på bloggen min.
Etter noen timer, ble båtene som holdt til nedenfor de verste strykene fyrt opp - og vi fikk være med på en utrolig opplevelse. Båtene med 2x250hk satte kurs mot strykene og fossene, og oppi der satt bl.a. 4 nordmenn og 1 amerikaner - ikke helt klar over hva de begav seg ut på. Det endte iallefall med at båten forserte strykene ganske greit, og kjørte inn i noen av fossene. Heldigvis satt jeg fremst ;) Vilt!!! Når kapteinen var sikker på at vi hadde blitt våte nok, satt de kursen nedover elven - omringet av argentinsk og brasiliansk jungel. Noe så fint.
Vi kom til en brygge og fikk takket for turen, og ble lempet inn i en "safari-bil". Jepp; vi skulle på safari. Desverre var det dag, og dyrene trekker seg inn i jungelen for ly på denne tiden, så det gikk mest i plantesnakk. Men bare opplevelsen var helt enorm.
Når vi kom tilbake på hotellet på lørdagen, begynte det å regne. Men det stoppet ikke oss i å prøve bassenget fordet, tross alt 30 grader i lufta (",)

Søndagen var det duket for Brasil. Nick kunne ikke være med, fordi de krever visum av amerikanerne - og for 4 timer, så ble det både dyrt og mye arbeid. Fossene er flest på den Argentinske siden, men som Kilroy prøvde å forklare - og som jeg nå utdyper; man får det som en panoramautsikt fra den Brasilianske siden. Dagen her var også fin, knallvarmt når sola kom frem! Tenker Charlotte & Gry i Brasil har fått mere farge enn oss her i kalde Argentina ja. . .

Alt i alt, mine trofaste lesere, èn helg - èn utrolig opplevelse.
Det begynner å lakke mot hjemreise..
Men tenker ikke altfor mye på det enda.

Så til neste gang; ta vare på dykkan sjølve.
-Jørgen

En bildeserie

Det er mye mas etter bilder, så her får dere noen utvalgte :) Håper mamma liker håret mitt..

Tigre

Tigre er en av de mange turistfellene som hører med til et opphold i B.A. Skjønt Tigre ligger en times togtur utenfor byen- men sies å måtte oppleves under et opphold her..
Jeg har vært i Tigre flere ganger nå, og synes det er en allright plass å dra - hvis man kjeder seg litt.. Vi tar samme tog til jobb, bare at da går vi av noen stopper før, så jeg er jo drillet på å finne frem. Det er også utrolig billig.. Tog, ca 1 time til Tigre, koster 0,95 pesos - og tur/retur 1,90 der altså :p Dvs. 1,90 pesos x 1,7 = Norske kroner.. En tilsvarende togtur i Norge er kanskje litt dyrere...?

Tigre er det nærmeste man kalle landet utenfor B.A. Lokalbefolkningen drar ofte hit i helgene, så hvis man ikke ønsker å gå så oppå mange mennesker, er det lurt å dra i ukedagene. Men dit drar de altså, familier herifra pluss en horde med turister for å komme seg litt bort. Det er bare intensjonene som er litt forskjellige. For når de lokale dekker på til piknik i Parken, har turistene mye de må rekke.

Det går en elv gjennom Tigre. Ikke siden kloakken hjemme ble tømt har jeg sett så skittent vann. Det er med andre ord ikke anbefalt å bade kan man si.. Men en båttur oppover elva, er vel verdt å prøve. For 20 kroner tima, kan du ta en katamaran oppover elva - for å se eller bare sole deg. Pils får du kjøpt ombord. Det er veldig fint, og det er godt med litt stillhet - man merker at man har blitt litt imun mot alt storbybråket, men like fullt. Og man setter mer og mer pris på turene på sjøen med pappsn når man var liten, og skjønner at det innebærer en viktighet..

Det er også et halvstort tivoli / fornøyelsepark der. Jeg har ikke fått æren av å prøvd det ut enda, men om jeg får så skal jeg santen meg blogge litt om det også ;p

Men casinoet der derimot, det har jeg rukket å prøve :) 3 etasjer med enarmede banditter, pokerbord, en tjukk eim av røyk, gamle damer, lyden av mynt.. Jeg har ikke vært på casino før, så måtte jo bare prøve det. Så vi vekslet inn noen kroner, og turnerte litt rundt. Jeg var den eneste som kom ut av det i pluss da, om jeg så får presisere.. hm mh hm.. men fordi jentene var blakke og klare til å dra, så skal vel de kanskje ha noe av æren..

Tigre er kjent for en ting til; fruktmarkedet. Alle sier det er et vannvittig svært fruktmarked der, som du bare må få med deg - om du er i Tigre. Men, en av de andre frivelige som jobber her - har hørt at det muligens ikke er frukt der.. Hvem vet. Ikke jeg heller forresten, da jeg ikke har fått sjekket ut det enda heller. Men det er ikke noe stress.. Jeg bare hiver meg på toget, å får sjekket det ut om ikke alt for lenge.. :)

Det er for tiden fryktelig kaldt her, skikkelig vår.. Det har vært overskyet og regnet i et par dager nå.. Kanskje ikke så kaldt som i Norge, men er det ikke sånn - at når man er i et antatt varmere land, så blir også kulden desto kaldere?! Jeg tror det..

Jeg har iallefall gitt opp å bli brun..
Hasta la proxima
Jørgen

Demonstrasjoner i B.A.

Hei alle kjente og ukjente, kjære og ikke :)
Jeg er her, og fortsatt alt like max som sist;)
Trodde det var nå nettopp jeg hadde blogget egentlig, for det føltes sånn - men ser jeg på datoen så har det jo rukket å gå noen dager.. vel vel, nok om det, og mer om noe annet..

Demonstrasjoner er blitt en del av hverdagen her i B.A. De demonstrerer mot alt, selv om det ikke nytter. Det er veldig inn å organisere seg, og alle som kan benytter seg av det:) Trommene er ikke å ta feil av, og man vet at nå skjer det igjen.. "Mannen-på-gata" uttrykker mest avsky, for de gjør ikke annet enn "å sperre veien for èn på gata, sperre trafikken, bråke og gjøre herverk.. Neste dag er det han som demonstraerer..
Jeg tror ikke det er mange argentinere som IKKE har vært med på en demonstrasjon. Men noen demonstrasjoner skiller seg ut, og jeg har valgt ut noen som jeg mener er "godbiter" å fortelle mine lesere om.

Mødrene.
Det er en historie, hvor ikke jeg husker alt i detalj. Men for rundt 20-30 år siden, skjedde det en del kidnapping i Argentina - og da mest i, og rundt B.A. Alle visste på en måte at det var den korrupte staten, Argentina, som stod bak - men det ble aldri snakket om det. Man skal huske på at dette nok dreide seg om at Argentina var underlagt en diktator, og alle som var en trussel for han ble fjernet..
De fleste ble nok drept. I detalj får vi nok ikke vite, men kanskje vi ikke vil det heller. Men ofrene var akademikere, motstandere av diktaturet fra militær og politi(ikke mange politi, det sies at de er korrupte den dag i dag..) , advokater, leger og politikere i hovedsak.
Mødrene til disse krevde svar på hva som hadde skjedd, men staten avfeide all skyld og innblanding. Så de begynte å samles utenfor Congreso, vi kan sammenligne det med stortinget. På den tiden var det imidlertid ikke lov til å samles folkemengder, det var en trussel for samfunnet, så de begynte å gå i ring.. På den måten kunne de ikke ta de for verken demonstrasjon eller folkemengde. I tillegg hadde de karikteristiske(?) skaut.
I dag er det anderledes, og aksjonene går ofte veldig hardt for seg, men disse mødrene samles hver torsdag utenfor Congreso, tar på seg sine skaut og går i ring. Veldig sterk opplevelse å se de, og egentlig herved en anbefalt severdighet av meg. De har enda ikke fått innrømmelse av staten, men det sies at de begynner å åpne seg litt nå. Mødrene vil vel bare ha fred, og vite hvor sønnene er og hva skjedde..


De fattige og arbeidsløse
-har organisert seg, og er mange! Det var ganske tidlig Ida og jeg havnet midt i en demonstrasjon. dvs vi ble nysgjerrige.. Det tok ganske lang tid, så Ida gikk etterhvert, men jeg ble så fasinert at jeg ble stående å kikke i nesten 4 timer.. Bildene er tatt derifra, jeg har hatt lyst til å blogge om det tidligere, men ville finne ut mer om det først - men her kommer altså historien om Trønder i demonstrasjon..
Dette er ikke en av de fredligste gruppene, når det kommer til demonstrasjoner. De er mange, og tror de kan få gjennomslag - så de går ganske brutalt frem. Når jeg kom nærmere, trodde jeg først det var noen fra industrien som demonstrerte, for med sine gule bygg-mester-bob hjelmer kunne de jo se litt sånn ut. Men disse hjelmene, samt balltre`ene som de hadde i hendene, var kun for egen beskyttelse fikk vi vite. Overalt var det mennesker, og jeg vil anta at vi snakker om godt over 1000 mennesker. Mange av de er barn, og oppgaven deres er å spraye hilsener og slagord overalt hvor det er en overflate.. Fortauet ble mindre og mindre, og vi gikk oppover langs det store toget. Gaten var stengt av, og trafikken var et kaos. I enden av kvartalet stod det en mur av politifolk. Demonstrantene hadde stoppet like foran de, og stemningen var inntens. Over gaten, altså starten på neste kvartal, står det litt heftigere utrustet politi - med skjold. tett i tett. Dette har man jo sett på tv, men ganske vilt og anderledes å se det live. Jeg havnet tilslutt i det krysset, hvor demonstrantene ville over - fikk dekning og svar på spørsmålene mine hos en lokal guru i en locturio(telefon/internettcafe) Stadig på telefonen, fikk han oppdatteringer om hva som ville skje og når.
Trommene mante opp til kamp, og sjelen min ante en uro. Mitt utrente øye så det ikke ved første øyekast, men kiosk-verten gjorde meg oppmerksom på gassen politiet stod klar med. Om det er tåregass eller hva det er, fikk jeg ikke helt greie på, men bare det at de var klare til å gasse.. De som spilte trommer dristet seg forbi første rekke med politimenn, uten at det ble gjort noe. Jeg måtte trekke litt inn i kiosken, fordi han skulle senke ned gitteret litt - sånn at han var forberedt. Alle butikkene rundt stengte, sikkerhetsgittrene sklei ned på rad og rekke. Kioskverten var litt irritert på demonstrantene; "bad for buisniss.."
Så mante trommene litt ekstra og folket forserte første hindring, og stoppet opp igjen like før politiet med skjoldene og gassen.. Bak disse, stod det en gigantisk vannkanon. En bil, med en svær tank. Jeg så de testet den litt før folkene kom, og trykket.. ja, det var ganske.. bra..

Så politi med skjold, gass og vannkanon på den ene siden og flere hundre mennesker med hjelmer og balltre på den andre siden. Men trenger ikke å være kjempeglup for å forstå at en konfrontasjon mellom disse, kunne få fatale følger. Så etter er inntens, og lang forhandling - trekker politiet seg til siden. Demonstrantene jubler, og kan fortsette.. For dem er dette en seier, men bare for et øyeblikk.. ; demonstrasjonen fører ikke frem noen vei, politikerne vil ikke høre.. men de vil nok fortsette å demonstrere i evigheter..
Grunnen til at de tror på at det nytter er fordi de en gang ble hørt, og derfor får kanskje 100 norske kroner i arbeidsledighetstrygd.. i måneden.. i tillegg er det noen privatpersoner og partier, som kjemper deres sak - som sponser de med utstyr. Men det er nytteløst..
Og det er trist å se at inflasjonen er på vei opp igjen, for det anes at argentinerne vil oppleve et nytt kriseår som i 2001, da pesosen sprakk..

Taxisjåfører
Det er ikke mer enn et par dager siden, jeg skulle hente spansk-eksamen min på skolen. Så jeg tok subte til Moreno, og kommer opp til Av. Julio de 9. Trommene var ikke til å ta feil av, ikke bråket heller. Men denne gangen var det taxisjåførene som demonstrerte; de hadde kjørt ut i gata, parkert bilene sine på tvers av veien, låst bilene sine og gått å satt set i noen busser lengre bort. Trafikken var et kaos uten like. Omkjøringer, et 100talls politifolk, sykebiler med sirener som ikke kom frem. Jeg vet ikke helt sikkert, hvorfor de demonstrerte - siden taksten på taxi akkurat har gått opp 20 % , men dette er en merkelig måte å demonstrere på. I bussene satt de å drakk kaffe og spilte kort, tok seg en tur ut og trommet litt, og gikk inn igjen til kakene.. Så kom det mer politi, en horde på motorsykler, og de begynte å skrive parkeringsbøter.. Hehe, det var sikkert snakk om 50-60 biler, så de gjorde det nok bra der.. Når jeg kom tilbake fra skolen, etter en times tid, var de borte..


Føler at dette ble litt langt innlegg, men det er utrolig spennende synes jeg. Det er sånn man ser på nyhetene hjemme i Norge, og man tenker de er gale. Men disse folkene, det gjør meg så vondt. Klasseskille er så stort, og de rike tenker at det vi ikke ser det eksisterer ikke.. Så da velger de vel å ikke se.. for hvem vil vel egentlig se de store forskjellene?.. Bare de laveste på rangstigen tørr å face de.. for de - de har ingenting å tape..

-TrønderJørgen, ciudate gentes

En dag i "La Boca"

Det er mye mas om flere bilder, og som mine nærmeste vet, er jeg rimelig eller "relativt" som han i påskenøttene ville sagt; bildesky. Så hvorfor folk maser, vet ikke jeg, men siden jeg stod opp på rett side av senga i dag - skal jeg gi etter for presset..

Boca er en bydel i BA, kjent for sine fargerike hus og fotball-laget Boca juniors. Utenpå. Men Boca er så(!) mye mer; en skikkelig turistfelle. Vi valgte uansett å unne oss en dag som turister : bli med til "La Boca!"

Det første som møter oss er en smilende argentiner i Dimmu Borgir - t-skjorte. Dimmu Borgir er et uff-uff band fra Norge mamma, ikke akkurat listepop.. Han ble jo helt i ekstase, når han fikk høre at vi kom fra Norge, og Dimmu var jo favoritten. Utjaget fra en av de mange fargerike resturantene i "La Boca", for å lokke til seg kunder - tok han seg god tid til en prat og røyk med oss. Vi lot turistfelle være turistfelle, og svarte med å love han å velge hans plass, om vi skulle ha noe mat senere.

Men vi var jo ikke kommet for å akkedere. Vi måtte videre. Folket i "La Boca" er som ellers i Argentina, (bortsett fra innpåslitne og kyniske selgere): åpne, vennligsinnede og imøtekommende. Folk er lette å komme i kontakt med, og snakker du noen få gloser spansk ( som oss ) så er det ekstra lett..

Vi traff dette ekteparet, som kunne fortelle at de hadde bodd i Boca hele livet. Som ihuga Boca Juniors - supportere, og genuint fotballinteressert forøvrig - kunne de fortelle at de hadde hørt om Norge og Rosenborg. Det er som jeg sier, folk her er topp:) Ikke "lir dæm nå nød" heller, eller "slurv itj me' måltidan dæm der nei" som vi sei på bakkan.

Det sies at Argentina er tangoens hjemland, og det kan vi nok tro etter en dag i "La Boca".

Vi traff paret til høyre her, som villig poserte for oss, når de så vi hadde kameraet klart. Overalt i gatene i "La Boca" ble det danset tango, selvfølgelig som et lokkemiddel for resturantene, men dog. Skjønt dette paret danset ikke mye, men livnærte seg på kun å posere for lettlurte og navie turister. Vel vel, kjekke var de jo i allefall.

Selv om Boca er en ganske stor bydel i BA - så begrenser "La Boca" og de fargerike husene seg til, tja, en 5-6 kvartaler ville jeg tippe. Så kikken gikk unna ganske raskt, og vi fant ut at vi måtte være litt turister denne dagen - og gikk til resturanten Dimmu-duden hadde lovt oss bord på. Tangoshow var det jo der også, så hvorfor ikke? Det skal legges til at selv om rundturen i "La Boca" gikk unna, hadde Dimmu-duden gjort jobben, for alle selgere og lurendreiere visste at vi var folka fra Norge når vi kom gående, og det ble flittig brukt som pressmiddel. Selvfølgelig, som dere ser utgår av bildene, lot vi oss ikke lure - og gikk til resturanten som vi hadde lovt.

Ofte, når det er varmt, er det andre ting som frister mere enn mat. Ølen i Argentina er forresten veldig bra, og det er flaks, siden det kun er en produsent som har et slags monopol på det her nede..

Så det ble noen øl, no' snacks og tango-show på oss - kan man egentlig ha det bedre? Neppe.

Til venstre her ser du en fra publikum som får prøve seg litt på gulvet. Joda, han var flink han, men alle var selvfølgelig spent på å se han alle var kommet for å se - så de klarte ikke helt å nyte det. Som dere kan se på uttrykket til musikerne til høyre, så er de ikke særlig imponert.

Det ble selvfølgelig hæla i take når sjefen selv kom (se bildet under) Fullt hus og stormende jubel da, skal jeg love dere.
Vi hadde en fin dag i "La Boca" . Husene var enda mer fargerike enn vi hadde trodd, ja, pappa - du kan tro jeg har mange gode idèer til hyttefeltet ditt nå!:) Turistfellene var åpne og vi var turister, og det var egentlig ganske all right. På tide med glede, og litt bilder, på bloggen nå tenkte jeg - så there you go folks:) Fortsatt fint med storbyliv, tango og biff.

Fortsett gjerne å legg inn kommentarer, det er så kjekt for meg å lese :)

Inntil neste gang; hasta pronto :)

ciao -Jørgen

Spøkelsetog og returpappordningen

Hei alle kjente og kjære.

Nå var det på tide med en oppdattering ( følte noen av dere )
Bloggetoget er i ferd med å gå, så jeg må bare følge opp..

Jeg vil denne gangen fortelle om noe som fasinerer meg her; Returpappordningen!

Forsåvidt en fin ordning, og en god tanke - men desverre ikke helt gjennomførbar.
Jeg skal forklare.

B.A. er en vakker by på alle måter, med masse å se og oppleve, og ja - de har alt hva du måtte ønske. Men fattigdomsprosenten er stor, inflasjonen på vei opp igjen - og forskjellene mellom fattig og rik ser ut til å øke...igjen..
Mange lever under ekstrem fattigdom, og siden man ikke kan annse Argentina som en velferdsstat - er ikke det å ha en jobb synonymt med å leve over fattigdomsgrensa..
Problemet her er faktisk så stort, og det angår så mange, at det finnes ingen enkel løsning på dette problemet. Men det ble for noen år tilbake gjort et forsøk på å lage en del "arbeidsplasser" for de som ikke hadde noe, ja kanskje ikke noe i det hele tatt.

Det ble startet en fabrikk, jeg vet ikke helt hvor den ligger - men rundt en time utenfor byen vil jeg anta. Der kunne man levere papp, og den gangen få en "god slump" penger. Til å begynne med iallefall. Og tanken var god, for på den måten kunne man aktivere en del mennesker, som ikke hadde penger og ikke gjorde noe. Det fungerte en stund.

Ikke er det det at det ikke pågår enda, for det gjør det virkelig. Du kan ikke unngå å se disse menneskene, som hver ettermiddag,kveld og natt - med store vedsekker på hjul, roter og leter i all søpla som blir satt ut på gaten. (I Buenos Aires fungerer det nemlig sånn at man bare setter søpla på gaten, så kommer søppelbilen rundt kl 20.00 og plukker det opp. Det finnes ikke mange søplekasser her, men ser du noen som bruker de - så er det det sikreste tegnet på at det er turister..)

Men denne idèen ekspanderte raskt. Det var lettjente penger, og mange kastet seg på returpappbølgen.. Midlene som fabrikken hadde til å betale de økte ikke i takt med pappen som kom inn, og det sank drastisk - og synker enda. Det funker ikke lengere som det skal, men samtidig får de inn mer papp en aldri før. De rike får mer, mens de fattige får mindre.

Taxisjåførene jeg har snakket med om dette, sier det er den laveste jobben du kan ha i B.A.
De har kanskje rett også, men man skal huske at taxisjåførene er høyt oppe på rangstigen her..

Idag:
Toget, hvor pappen sendes med, går fra Retiro. Samme togstasjon jeg tar tog til jobb. Toget er gratis for de med papp. Jeg har bare sett det et par ganger. En dag Adrian og jeg var på vei hjem fra jobb (Adrian er en annen frivelig jeg jobber med) , vi hadde nettopp kjøpt vår daglige is i Beccar. Vi skulle til å krysse togskinnene, men så ikke ut til å rekke det, for vi hørte det var et tog på vei. Så vi ventet. Det bredde seg en uhyggelig stemning, blandt folk rundt oss - folk snakket, og gikk et godt stykke unna skinnene. En gammel mann dro meg og Adrian unna, og det eneste ordet jeg oppfattet var loco. LOCO. (gal) Og der var det. Et slitt, gammelt godstog. Ikke mange vinduer, men gitter foran de som var. Ut fra viduene kunne du se barn, tett i tett - svarte i øynene. Jeg så med en gang for meg toget til konsentrasjonsleirene under 2ww. Det var grusomt.
Den gamle mannen, forklarte oss at vi måtte holde oss unna. Det var papptoget, på vei til fabrikken. Står man for nærme, kan man bli spyttet på, kastet dritt etter m.m. De var gale, mente han. Toget hadde gått, men jeg klarte ikke å fordøye dette. Det brant seg inn på netthinnen min..
Adrian hadde snakket med ei som hadde jobbet som frivelig på denne fabrikken; de fyller opp togene med papp, og mennesker (mange,mange barn) og kjører de til fabrikken. De får ikke det de en gang fikk for det, men de får litt. I tillegg får de mat der. Det er ingen jeg har snakket med som har negative erfaringer med disse menneskene - bortsett fra når de sitter på toget. Meg selv inkludert. Hva dette betyr, har jeg ikke egentlig funnet ut enda - men det kan synes å bety flere ting. Jeg vil prøve å finne ut dette..

Jeg opplever mange gode ting også, men siden dette var det jeg ville skrive om denne gangen -- så lar jeg denne historien får henge litt ut i luften noen dager. Jeg er snart tilbake. Takk for alle tilbakemeldinger <3

ciudate

CREAR, jobben min (",)

Jeg vil ikke hjem!

Nå er alt, mer eller mindre, i gjenge. Jeg trives utrolig godt på CREAR - og gleder meg mer og mer for hver dag som går, over å ha fått denne muligheten. Men, det skal sies, veien hit har ikke bare vært enkel..

Første møte med CREAR skremte nok alle tre, men jeg skal snakke for meg selv. Vi var en hel gjeng med voulenteers, altså frivelige arbeidere, som møtte opp på det ene av tre senter som CREAR disponerer - for å få vite mer om hva CREAR står for og gjør. Selvfølgelig var vi de eneste tre som ikke kunne spansk, og vi fikk gleden av å ha en egen oversetter under hele presentasjonen.

CREAR er en slags krysning av SFO og musikkskole - bare gratis - og med en beliggenhet som ikke akkurat gir digresjoner som velstand og penger og biler.. CREAR tilbyr et bredt spekter av aktiviteter - og/eller kun et oppholdsted for alle barn i nabolaget som måtte ønske det.

På informasjonsmøtet fikk jeg inntrykk av at de utdannet disse barna, til selv komme å være lærere - eller ikke minst få muligheten til et stipend; for å komme seg på skole. De viste oss videoer for å illustruere, og jeg må bare si at det er en jeg fikk en vond følelse av at jeg ikke hadde noe å komme med.. Jeg skal prøve å få tak i disse videoene, for nivået kan ikke beskrives med at det var høyt.. det var sensasjonelt.. Jeg fikk selvfølgelig stutret frem at jeg hadde gått drama i 3 år - men jeg angret nesten på at jeg sa det.. De fulgte opp med at; ja, men da kan dere gå inn på de ulike arenane og undervise.........

Inntrykket etter møtet var overveldende. Vi lurte selvfølgelig på om vi hadde tatt oss vann over hodet.. dette var kanskje litt drøyt. Heldigvis skulle vi få noen dager med spanskkurs - før vi kunne begynne - heh, det var nok redningen. Ikke det at da kunne vi prate spansk, men vi kunne fordøye skremselspropagandaen de kunne skilte med på "velkomst-møtet"..

Crear har 3 hoved genre; kunst, dans og drama. Barna kan selv velge om og evt hvilke klasser de vil delta i. Tilbudet er bredt og variert, med 30 ulike klasser i uka. Og etter det jeg har forstått følger de klasser i 1 til 2 måneder, før de kan velge på nytt.

Over følger den nåværende timeplanen for senteret vi har hovedbase. Jeg husker godt første møte med senteret. Vi ble fulgt dit av Lucilia, som er en av våre guider, når det gjelder selve jobben her. Ingen kunne engelsk - og vi ble satt til å klippe noe stæsj som skulle brukes til en slags montasje på skoler i nærområdet. Kjedelig!! Jeg så for meg noen tunge dager - med oss språkløse stuvet bort i et hjørne - for å gjøre det som trengs å gjøre - men som ingen vil. Uten kontakt med folk eller dyr eller ja.. Jeg har jo ikke reist til månen! - Jeg har reist til Argentina!

MEN så kom vendepunktet.. Vi fikk møte Nathalie, eller "Natti", som fremstår som en av lederne på senteret, uten at jeg er helt sikker. Hun kunne fortelle oss om hvordan det egentlig funker.. OG hun kunne litt engelsk.. :) puh.. Vi snakket løst og fast, om hva vi kunne gjøre - siden språket var et problem - og hun er vel kanskje en av de som overbeviste meg om at det ikke er noe problem, men dog en utfordring.

Og ikke minst et par kompiser av meg - som snakket ivei med meg, selv om jeg ikke forstod det spøtt. Mauro til venstre her, er spansklæreren min på sentret;) Han gir aldri opp når jeg ikke forstår.. han skulle hatt betalt.. heh..

Så for å ikke gjøre dette relativt lange bloggeinnlegget lengre for denne gang - så har jeg bare noen få avsluttende ord.

Menneskene og barna her er utrolig åpne, imøtekommende og innkluderende. Vi vurderte etter info-møtet med Crear - og lete etter alternative praksisplasser, for å kunne delta mer, da det fremstod slik at vi ikke fikk mer enn en observatørstatus under oppholdet på Crear. Men vi er her, vi får ha innflytelse på hva vi skal gjøre, vi får delta, komme med innspill og være med på det vi måtte ønske av klasser og fritid. Jeg blir nok på Crear under dette oppholdet. Jeg lærer mye, og nye ting hver dag. Neste uke får vi møte det tredje og siste senteret for første gang, så det blir spennende.

Imorgen er det varietè på senteret. Det gleder vi oss til :)

Takk for kommentarer, det betyr mye å høre fra dere!

Suerte y hasta luego (",)

Hverdagen i BA, travelt!

Etter mye press hjemmefra kommer det endelig en oppdattering. Det gleder meg stort at dere følger meg på min ferd i ponchoens hjemland. Men det er travelt!

Dagene går fort, og at det nesten har gått en måned siden forrige oppdattering er nesten ufattelig. Men det har det faktisk, ser jeg nå.

Vi har valgt å fortsette med spanskkurs, i tillegg til at vi har begynt å jobbe for fullt. Med spanskkurs fra 10-12 og jobbing fra 2 til 8, så går dagen. I tillegg har du all reisingen.......Som jeg har jeg fortelle kort om all reisinga..

For å komme til vært inne på tidligere, så er det ufattelig stort her. Men for å billedliggjøre det enda mere, så skalspanskkurset i tide, må vi reise litt over 9. Vi tar subveien fra samme kvartalet som vi bor, til ca halvveis - for så å gå resten. Når vi er ferdig rundt 12 rekker vi en rask lunsj eller et ærend, før vi må dra til jobb. Da må vi gå tilbake til sub'n - sub'e ned til togstasjonen - for så å ta toget - hoppe på bussen , før vi så er fremme. For du må regne med minst 1 og 1 halv time èn vei. Og dette er til tross for at jobben er like utenfor byen.....

Det tar på mer enn jeg trodde, dette med språket.. Å gå å konsentrere seg om et språk som man ikke egentlig kan, er slitsomt. Men vi lærer noe nytt hver dag, og jo mer jeg føler jeg kan - jo "artiar e de`''.

Jeg skulle gjerne blogget om mye mer, det er så mye å fortelle, som jeg - siden bloggingen har uteblitt - ikke har delt med dere. Men siden jeg nå akter å bli flinkere til å oppdattere - skal jeg isteden for å sjenke dere fulle av inntrykk her og nå - prøve å posjonere det utover. Jeg vil jo ikke skremme leserne heller.

Jeg har det fortsatt veldig, veldig fint. Erfaringen jeg holder på å få, er allerede større en jeg på forhånd hadde turt ( det så ikke helt rett ut tante Ranveig, å tørre (...) er det rett; turt?, en smule språkforvirret) å håpe på. Dette er bra! - alle burde dra ut på praksis, hvis de hadde hatt sjansen.

Jeg lover å komme snart tilbake:) Tenker på dere der hjemme!

ciao

Hva har skjedd så langt

Har vært her noen dager nå. Inntrykkene er allerede mange, for en såpass lite bereist kar som meg, men det er likevel noen som skiller seg litt ut som jeg vil dele med dere.
Jetlag'n har ikke plaget meg for mye, heldigvis - og det kommer nok av at dagene har vært lange og innholdsrike. Håper ikke på senskader fra den kanten.. tror det går bra.

Vertsfamilien er søt. Beatrice og Rudy er familiens kloke foreldre. Begge godt voksne, ja, for ikke å si pensjonister - men dog veldig spreke. De farter rundt her hele dagen, og hilser med "hei,hvordan går det"hver gang vi treffer dem (ganske ofte). De er slike man ikke kan gjøre annet enn å bli glad i, og det smitter med blide åsyn vet dere :)
Sergio bor her også. Han er nok sønnen, men det vet vi ikke helt sikkert. Han har en katt som heter Gato, veldig søt. Sergio har fungert som tolk, da han snakker engelsk. Han er også veldig behjelpelig med spanskleksene mine, så hver gang jeg står fast - så er det en tur innom Sergio. Det er et par-tre andre som bor her også, men de ser vi ikke så mye til. Men vi vet at det er opptil 7-8 stykker som kan leie rom her.

Buenos Aires er gigantisk. Det virket ganske uforståelig for meg, med gatenavn og bussplasser, hvordan finne frem - ja hvordan i det hele tatt klare å "lære meg byen".
(Digresjon: hehe, føler meg litt som han i fraglene som er ute blandt menneskene, som skriver reisebrev)
Det er over 12 millioner innbyggere her, og befolkningstettheten er høyere enn Tokyo til og med, bare for å billedliggjøre litt. Men jeg klarer ikke å beskrive godt nok hvor svært det er her..

B.A. består videre av taxier. Taxier, taxier og taxier.. Det sier å være taxi for hver 70. innbygger, og det kan jeg nesten tro..

Selv om fattigdommen her i byen nærmer seg 50 % så har jeg ikke sett mye til det. Vi bor nok ikke i det verste strøket. Men det er klart at hvis man ser etter det, finner man det på hver kvartal.

I går så jeg en pappa og en sønn, som letet rundt i søpla. Guttungen var ca. 10 år vil jeg mene. Det er en vurderingssak om man skal gi dem noen peso. Som regel vil de ikke ta imot. Når vi stod å tenkte på det, gikk en dame forbi. Hun tok fram 10 peso, og prøvde å gi de til dem - men de ville ikke ta imot. Dette var en sterk opplevelse for meg.
-Det er ikke mange tiggere her, noe som er rart med tanke på fattigdommen som eksisterer her. Det er mere tiggere i Oslo. Faktisk har jeg bare møtt en, og det var en gutt på 7 år. Jeg undrer litt på hva som gjør det, om det er fordi politiet her går med pistol, om det ikke er lov, om de fattige trekker ut fra midtbyen. Midt umiddelbare svar er at det er stoltheten det går på.

Nok om det, og mer om noe annet. Jeg har kjørt på verdens bredeste vei, "9.juli-avenyen" - 140 m bred og umulig å krysse til fots. De er også rare disse argentinerne, for når det blir rødt lys kan de finne på å ta seg en tur for å kikke litt i bagasje-rommet, ut å strekke på beina eller ta seg en røyk. Det er ikke fordi det tar så lang tid heller, det er bare fordi argentinere har et avslappet forhold til tid ^^

Vel, det var noen sit. fra Argentina. Det kommer mer, og jeg gleder meg til å dele de. Skal prøve å få ut noen bilder & videoer etterhvert her.

Og, tilslutt.. Jeg har laget meg blogg :)
Ikke minst, det kommer jo også innunder "hva har skjedd så langt" avsnittet mitt.
Ciao

Reisen til Argentina

Ida, Ragnhild og jeg reiste med fly fra torp 15.september kl 06.30.
Via amsterdam, via Saõ Paulo - til Buenos aires, hvor vi skal ned å være i 3 mnd.

Det gikk raskere enn jeg hadde trodd. Kanskje fordi jeg sov mesteparten av turen, men dog. At det tok litt over et døgn fra jeg ble hentet i leigliheten min i Porsgrunn, til jeg lå i senga mi i Buenos Aires er egentlig uforståelig. Det virket kun som et steinkast i tid.. Men sånn var det en gang.
Mario hentet oss på flyplassen. Uten et ord engelsk i vokabularet, men en plakat hvor det stod Ragnhild, Ida og Jørgen på. Turen fra flyplassen og inn til byen, gikk med på å tenke. Det er en heavy ting å legge seg ut på, det vi har gjort. Men nervene var borte, og gleden stor - når vi stod på døra til vertsfamilien som vi skal bo hos de første 2 ukene.

Beatrice, vertsfamiliens mor, åpnet. Heller ikke her var det mye engelsk å oppdrive, og vi fikk kommunisert med gloser og fingerspråk og smil. Hun var utrolig imøtekommende, åpen og hyggelig, så det var lite eller ikkeno problem.
Jeg fikk et lite koselig rom, med en seng og en pult - og sovnet som en stein. Jeg tror ikke det er det argentinerne gjør når de sovner, men det akter jeg å finne ut..

Vel, nå er jeg her. Jeg har det veldig bra.
Jeg skal prøve å komme jevnlig med oppdatteringer, sånn at dere kan følge med dere som vil.
ciao

Første innlegg i bloggen min

Hurra, nå har jeg fått meg blogg :)
Jeg vet ikke helt hvordan dette funker, men tenker jeg kommer mer og mer inn i det etterhvert ;) Tenkte det kunne være greit å ha en side, som jeg skriver litt om hvordan jeg har det, sånn at alle de som vil høre hvordan jeg har det, hva jeg gjør ect kan følge med her.

Dette er en test
-Jørgen