Demonstrasjoner i B.A.

Hei alle kjente og ukjente, kjære og ikke :)
Jeg er her, og fortsatt alt like max som sist;)
Trodde det var nå nettopp jeg hadde blogget egentlig, for det føltes sånn - men ser jeg på datoen så har det jo rukket å gå noen dager.. vel vel, nok om det, og mer om noe annet..

Demonstrasjoner er blitt en del av hverdagen her i B.A. De demonstrerer mot alt, selv om det ikke nytter. Det er veldig inn å organisere seg, og alle som kan benytter seg av det:) Trommene er ikke å ta feil av, og man vet at nå skjer det igjen.. "Mannen-på-gata" uttrykker mest avsky, for de gjør ikke annet enn "å sperre veien for èn på gata, sperre trafikken, bråke og gjøre herverk.. Neste dag er det han som demonstraerer..
Jeg tror ikke det er mange argentinere som IKKE har vært med på en demonstrasjon. Men noen demonstrasjoner skiller seg ut, og jeg har valgt ut noen som jeg mener er "godbiter" å fortelle mine lesere om.

Mødrene.
Det er en historie, hvor ikke jeg husker alt i detalj. Men for rundt 20-30 år siden, skjedde det en del kidnapping i Argentina - og da mest i, og rundt B.A. Alle visste på en måte at det var den korrupte staten, Argentina, som stod bak - men det ble aldri snakket om det. Man skal huske på at dette nok dreide seg om at Argentina var underlagt en diktator, og alle som var en trussel for han ble fjernet..
De fleste ble nok drept. I detalj får vi nok ikke vite, men kanskje vi ikke vil det heller. Men ofrene var akademikere, motstandere av diktaturet fra militær og politi(ikke mange politi, det sies at de er korrupte den dag i dag..) , advokater, leger og politikere i hovedsak.
Mødrene til disse krevde svar på hva som hadde skjedd, men staten avfeide all skyld og innblanding. Så de begynte å samles utenfor Congreso, vi kan sammenligne det med stortinget. På den tiden var det imidlertid ikke lov til å samles folkemengder, det var en trussel for samfunnet, så de begynte å gå i ring.. På den måten kunne de ikke ta de for verken demonstrasjon eller folkemengde. I tillegg hadde de karikteristiske(?) skaut.
I dag er det anderledes, og aksjonene går ofte veldig hardt for seg, men disse mødrene samles hver torsdag utenfor Congreso, tar på seg sine skaut og går i ring. Veldig sterk opplevelse å se de, og egentlig herved en anbefalt severdighet av meg. De har enda ikke fått innrømmelse av staten, men det sies at de begynner å åpne seg litt nå. Mødrene vil vel bare ha fred, og vite hvor sønnene er og hva skjedde..


De fattige og arbeidsløse
-har organisert seg, og er mange! Det var ganske tidlig Ida og jeg havnet midt i en demonstrasjon. dvs vi ble nysgjerrige.. Det tok ganske lang tid, så Ida gikk etterhvert, men jeg ble så fasinert at jeg ble stående å kikke i nesten 4 timer.. Bildene er tatt derifra, jeg har hatt lyst til å blogge om det tidligere, men ville finne ut mer om det først - men her kommer altså historien om Trønder i demonstrasjon..
Dette er ikke en av de fredligste gruppene, når det kommer til demonstrasjoner. De er mange, og tror de kan få gjennomslag - så de går ganske brutalt frem. Når jeg kom nærmere, trodde jeg først det var noen fra industrien som demonstrerte, for med sine gule bygg-mester-bob hjelmer kunne de jo se litt sånn ut. Men disse hjelmene, samt balltre`ene som de hadde i hendene, var kun for egen beskyttelse fikk vi vite. Overalt var det mennesker, og jeg vil anta at vi snakker om godt over 1000 mennesker. Mange av de er barn, og oppgaven deres er å spraye hilsener og slagord overalt hvor det er en overflate.. Fortauet ble mindre og mindre, og vi gikk oppover langs det store toget. Gaten var stengt av, og trafikken var et kaos. I enden av kvartalet stod det en mur av politifolk. Demonstrantene hadde stoppet like foran de, og stemningen var inntens. Over gaten, altså starten på neste kvartal, står det litt heftigere utrustet politi - med skjold. tett i tett. Dette har man jo sett på tv, men ganske vilt og anderledes å se det live. Jeg havnet tilslutt i det krysset, hvor demonstrantene ville over - fikk dekning og svar på spørsmålene mine hos en lokal guru i en locturio(telefon/internettcafe) Stadig på telefonen, fikk han oppdatteringer om hva som ville skje og når.
Trommene mante opp til kamp, og sjelen min ante en uro. Mitt utrente øye så det ikke ved første øyekast, men kiosk-verten gjorde meg oppmerksom på gassen politiet stod klar med. Om det er tåregass eller hva det er, fikk jeg ikke helt greie på, men bare det at de var klare til å gasse.. De som spilte trommer dristet seg forbi første rekke med politimenn, uten at det ble gjort noe. Jeg måtte trekke litt inn i kiosken, fordi han skulle senke ned gitteret litt - sånn at han var forberedt. Alle butikkene rundt stengte, sikkerhetsgittrene sklei ned på rad og rekke. Kioskverten var litt irritert på demonstrantene; "bad for buisniss.."
Så mante trommene litt ekstra og folket forserte første hindring, og stoppet opp igjen like før politiet med skjoldene og gassen.. Bak disse, stod det en gigantisk vannkanon. En bil, med en svær tank. Jeg så de testet den litt før folkene kom, og trykket.. ja, det var ganske.. bra..

Så politi med skjold, gass og vannkanon på den ene siden og flere hundre mennesker med hjelmer og balltre på den andre siden. Men trenger ikke å være kjempeglup for å forstå at en konfrontasjon mellom disse, kunne få fatale følger. Så etter er inntens, og lang forhandling - trekker politiet seg til siden. Demonstrantene jubler, og kan fortsette.. For dem er dette en seier, men bare for et øyeblikk.. ; demonstrasjonen fører ikke frem noen vei, politikerne vil ikke høre.. men de vil nok fortsette å demonstrere i evigheter..
Grunnen til at de tror på at det nytter er fordi de en gang ble hørt, og derfor får kanskje 100 norske kroner i arbeidsledighetstrygd.. i måneden.. i tillegg er det noen privatpersoner og partier, som kjemper deres sak - som sponser de med utstyr. Men det er nytteløst..
Og det er trist å se at inflasjonen er på vei opp igjen, for det anes at argentinerne vil oppleve et nytt kriseår som i 2001, da pesosen sprakk..

Taxisjåfører
Det er ikke mer enn et par dager siden, jeg skulle hente spansk-eksamen min på skolen. Så jeg tok subte til Moreno, og kommer opp til Av. Julio de 9. Trommene var ikke til å ta feil av, ikke bråket heller. Men denne gangen var det taxisjåførene som demonstrerte; de hadde kjørt ut i gata, parkert bilene sine på tvers av veien, låst bilene sine og gått å satt set i noen busser lengre bort. Trafikken var et kaos uten like. Omkjøringer, et 100talls politifolk, sykebiler med sirener som ikke kom frem. Jeg vet ikke helt sikkert, hvorfor de demonstrerte - siden taksten på taxi akkurat har gått opp 20 % , men dette er en merkelig måte å demonstrere på. I bussene satt de å drakk kaffe og spilte kort, tok seg en tur ut og trommet litt, og gikk inn igjen til kakene.. Så kom det mer politi, en horde på motorsykler, og de begynte å skrive parkeringsbøter.. Hehe, det var sikkert snakk om 50-60 biler, så de gjorde det nok bra der.. Når jeg kom tilbake fra skolen, etter en times tid, var de borte..


Føler at dette ble litt langt innlegg, men det er utrolig spennende synes jeg. Det er sånn man ser på nyhetene hjemme i Norge, og man tenker de er gale. Men disse folkene, det gjør meg så vondt. Klasseskille er så stort, og de rike tenker at det vi ikke ser det eksisterer ikke.. Så da velger de vel å ikke se.. for hvem vil vel egentlig se de store forskjellene?.. Bare de laveste på rangstigen tørr å face de.. for de - de har ingenting å tape..

-TrønderJørgen, ciudate gentes