Hva har skjedd så langt

Har vært her noen dager nå. Inntrykkene er allerede mange, for en såpass lite bereist kar som meg, men det er likevel noen som skiller seg litt ut som jeg vil dele med dere.
Jetlag'n har ikke plaget meg for mye, heldigvis - og det kommer nok av at dagene har vært lange og innholdsrike. Håper ikke på senskader fra den kanten.. tror det går bra.

Vertsfamilien er søt. Beatrice og Rudy er familiens kloke foreldre. Begge godt voksne, ja, for ikke å si pensjonister - men dog veldig spreke. De farter rundt her hele dagen, og hilser med "hei,hvordan går det"hver gang vi treffer dem (ganske ofte). De er slike man ikke kan gjøre annet enn å bli glad i, og det smitter med blide åsyn vet dere :)
Sergio bor her også. Han er nok sønnen, men det vet vi ikke helt sikkert. Han har en katt som heter Gato, veldig søt. Sergio har fungert som tolk, da han snakker engelsk. Han er også veldig behjelpelig med spanskleksene mine, så hver gang jeg står fast - så er det en tur innom Sergio. Det er et par-tre andre som bor her også, men de ser vi ikke så mye til. Men vi vet at det er opptil 7-8 stykker som kan leie rom her.

Buenos Aires er gigantisk. Det virket ganske uforståelig for meg, med gatenavn og bussplasser, hvordan finne frem - ja hvordan i det hele tatt klare å "lære meg byen".
(Digresjon: hehe, føler meg litt som han i fraglene som er ute blandt menneskene, som skriver reisebrev)
Det er over 12 millioner innbyggere her, og befolkningstettheten er høyere enn Tokyo til og med, bare for å billedliggjøre litt. Men jeg klarer ikke å beskrive godt nok hvor svært det er her..

B.A. består videre av taxier. Taxier, taxier og taxier.. Det sier å være taxi for hver 70. innbygger, og det kan jeg nesten tro..

Selv om fattigdommen her i byen nærmer seg 50 % så har jeg ikke sett mye til det. Vi bor nok ikke i det verste strøket. Men det er klart at hvis man ser etter det, finner man det på hver kvartal.

I går så jeg en pappa og en sønn, som letet rundt i søpla. Guttungen var ca. 10 år vil jeg mene. Det er en vurderingssak om man skal gi dem noen peso. Som regel vil de ikke ta imot. Når vi stod å tenkte på det, gikk en dame forbi. Hun tok fram 10 peso, og prøvde å gi de til dem - men de ville ikke ta imot. Dette var en sterk opplevelse for meg.
-Det er ikke mange tiggere her, noe som er rart med tanke på fattigdommen som eksisterer her. Det er mere tiggere i Oslo. Faktisk har jeg bare møtt en, og det var en gutt på 7 år. Jeg undrer litt på hva som gjør det, om det er fordi politiet her går med pistol, om det ikke er lov, om de fattige trekker ut fra midtbyen. Midt umiddelbare svar er at det er stoltheten det går på.

Nok om det, og mer om noe annet. Jeg har kjørt på verdens bredeste vei, "9.juli-avenyen" - 140 m bred og umulig å krysse til fots. De er også rare disse argentinerne, for når det blir rødt lys kan de finne på å ta seg en tur for å kikke litt i bagasje-rommet, ut å strekke på beina eller ta seg en røyk. Det er ikke fordi det tar så lang tid heller, det er bare fordi argentinere har et avslappet forhold til tid ^^

Vel, det var noen sit. fra Argentina. Det kommer mer, og jeg gleder meg til å dele de. Skal prøve å få ut noen bilder & videoer etterhvert her.

Og, tilslutt.. Jeg har laget meg blogg :)
Ikke minst, det kommer jo også innunder "hva har skjedd så langt" avsnittet mitt.
Ciao